© tomas - Fotolia.com

Olje og fattigdomsreduksjon

Emne 1: Hvorfor har noen  land med mye olje blitt rike, mens andre oljerike land har stor fattigdom? Kan norske oljeselskap bidra til en positiv utvikling i fattige land med mye olje?

 

I Norge har inntekter fra oljen og gassvirksomhet bidratt til velstand og utvikling og Norge er i dag et av verdens beste land å bo i. [1]I mange andre oljerike land er det fremdeles stor fattigdom. Hvorfor har olje og gassinntekter bidratt til rikdom og utvikling i Norge, men ikke i mange fattige land?

 

Video laget av Utenriksdepartementet om hvorfor land som er rike på naturressurser ofte er fattige. I filmen knyttes dette til ulovlig kapitalflukt, bruk av skatteparadiser og behov for land for land-rapportering.  

 

 

Norge

Det første store oljefunnet i Norge ble gjort i 1969, på Ekofiskfeltet. Norge hadde den gang ikke den kunnskap og teknologi som skulle til for å lete etter og utvinne olje. Regjeringen måtte derfor leie inn internasjonale storselskap som operatører. Norge tok da flere politiske avgjørelser som i ettertid har vist seg avgjørende for utviklingen av oljeindustrien i Norge og hvordan oljeinntektene har bidratt til velstandsutvikling;

  1. Utenlandske selskap måtte dele av all sin erfaring og kunnskap med norske institusjoner og selskap, og de måtte bruke eller utdanne norsk arbeidskraft.

  2. Norske selskap skulle ha prioritet ved nye utbygginger på norsk sokkel. Oljeplattformer skulle bygges i Norge og alle leveranser til oljeindustrien skulle komme fra Norge.

  3. Et statlig oljeselskap, Statoil, ble opprettet.

  4. Selskapene ble pålagt høye avgifter og skatter.

Dette har bidratt til at oljeinntektene har kommet folk flest til gode. Skatt fra oljeselskapene går inn i statskassen og norske myndigheter kan dermed bruke penger på skoler, barnehager, sykehus og andre velferdsgoder. Kravene om norsk engasjement har bidratt til utviklingen av teknologi og mange arbeidsplasser i Norge. 

 

 

Angola

Angola ligger sør i Afrika, er tre ganger så stort som Norge og har 18 millioner innbyggere. Landet var tidligere en portugisisk koloni, men startet sin frigjøringskamp på 1960-tallet. Fra frigjøringen i 1975 og til 2002 var det borgerkrig i landet. Vinnerne av borgerkrigen, People's Movement for the Liberation of Angola (MPLA), har styrt landet siden. Selv om det nå blir gjennomført jevnlige valg i Angola, er landet langt fra et reelt demokrati. Den styrende eliten er søkkrik og korrupsjonen florerer. Flertallet av befolkningen, derimot, lever i fattigdom.

Angola produserer omtrent like mye olje som Norge. Hvorfor er det likevel så stor fattigdom i Angola? Mangelen på åpenhet og demokrati gjør at folket i Angola verken kan følge med på hvordan myndighetene bruker oljeinntektene eller kvitte seg med myndighetene når de putter oljepenger i egen lomme. Et eksempel på manglende åpenhet er knyttet til signaturbonuser som internasjonale selskap betaler når de inngår en kontrakt om andeler eller operatørskap i et felt. Signaturbonuser er vanlige i oljebransjen, men i Angola er disse bonusene veldig høye. Parlamentet og innbyggerne i Angola  får ikke innsyn i hvordan disse pengene blir brukt.

 


 Videoklipp fra NRKs dokumentarserie Den gode viljen om norsk bistandshistorie. 

 

Olje - en ressursforbannelse?

Samfunnsforskere som har studert hva som skjedde i Angola og andre oljerike land har utviklet teorien om “ressursenes forbannelse”. Denne teorien sier at for noen land er store forekomster av naturressurser som olje og gass en forbannelse, mens for andre land er de samme ressursene en velsignelse. ”Velsigna land” som Norge klarer å fordele inntektene på en god måte og skape vekst og arbeidsplasser, skoletilbud og helsestell. I land der ressursene er en forbannelse har utviklingen vært økt fattigdom, økt konflikt, og økt vanstyre.

Det er både økonomiske og politiske forklaringer på forskjellen mellom de forbannede og de velsignede landene. De økonomiske forklaringene på forbannelsen er først og fremst at store inntekter fra oljen fører til økte priser. Dermed blir alt dyrere for folk flest, og det blir dyrere å produsere andre varer. Annen industri får ikke lenger solgt sine varer til utlandet og må legge ned. 

De politiske forklaringene på hvorfor oljeressursene kan bli en forbannelse er at de som styrer land med mye olje har muligheten til å skaffe seg store personlige rikdommer og det blir derfor viktig for dem å holde på makten. Oljeinntekter gjør det også lettere å beholde makten fordi de får råd til et stort politi -og militærvesen som kan slå ned på opprør. 

Dersom et land er demokratisk før de starter produksjonen av olje og gass, slik Norge var, er det mye vanskeligere for de som styrer landet å putte deler av oljeinntektene i egen lomme. Angola har aldri vært demokratisk og dermed har oljeinntektene beriket den styrende eliten, men ikke folk flest.

 

 

Norsk engasjement i Angola

I løpet av de siste 15 årene har Angola blitt Norges viktigste økonomiske samarbeidspartner i Afrika. Dette skyldes først og fremst at Statoil har fått tilgang til svært betydningsfulle andeler i blokker på Angolas kontinentalsokkel. Angola er i dag det største produksjonslandet utenfor Norge for Statoil med vel 10 prosent av oljeproduksjonen. Statoil henter ut en stor fortjeneste fra sine aktiviteter i Angola, og en del av denne fortjenesten går til den norske stat som skatter betalt av Statoil.

 

 

Tekst 1A: Norsk oljehistorie

Les utdrag fra  norsk oljehistorie på Norsk Oljemuseum sine nettsider, og legg spesielt merke til:
1. Hvilke selskaper som drev med leteboring på 1960-tallet
2. Hvem som gjorde funnet på Ekofisk i 1969
3. Hva norske myndigheter gjorde i 1970-1972

 

Tekst 1B: Statoil investerer milliarder i diktatur

Les artikkelen på Dagbladet sine nettsider. Slå opp eller spør om ord du ikke forstår. 

 

Tekst 1C: Å trekke seg ut av landet tjener ingen

Les artikkelen på Aftenposten sine nettsider.

 


[1] FNs årlige Human Development Report lager en rangering av levekår i alle verdens land. Norge har i flere år ligget øverst på denne kåringen.

 

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål

 

alt

 

 

alt