Foto: © soupstock, Fotolia.com

Hvor mange fattige er det? Og hvor bor de? (SAF1-03)

Hva vil det egentlig si å være fattig? Hvor mange fattige dreier seg om? Blir det flere eller færre? Hvor bor de fattigste i verden? Og hvordan kan man måle fattigdom? 

 

 

Reflekter
Før dere går videre ta en runde i klassen for å svare på hvor i verden dere tror det bor flest fattige. Hvorfor tror dere det er flest fattige akkurat der?

 

Som vi allerede har sett, er ulikhet og fattigdom to av de viktigste kjennetegnene ved vår verden i dag. Men hva vil det egentlig si å være fattig? Kan fattigdom måles? Hvor mange dreier seg om? Blir det flere eller færre? Dette er det nesten umulig å si noe sikkert om, og alle slike opplysninger må derfor tas med en klype salt. Vi skal likevel gjøre et forsøk.

Lenge var det vanlig å se på fattigdom bare ut fra et snevert inntektsmål, slik som når Verdensbanken regner det å leve på mindre enn 1, 25 USD om dagen som ekstrem fattigdom. Det er dette som legges til grunn i FNs tusenårsmål om å halvere andelen fattige før 2015 (se tema 10), og som vi oftest støter på i massemedier og skolebøker. Langt sjeldnere vises det til at Verdensbanken også beregner hvor mange som lever på under 2,00 USD eller 2,50 USD per dag. Det er kanskje litt overraskende, siden det er lett å forstå at disse også er svært fattige. Dessuten er det slik at flere framstående økonomer mener at Verdensbanken grense er satt tilfeldig, og at innviklede omregninger  fører til altfor lave tall for fattigdom i utviklingsland. I USA, der Verdensbanken holder til, er den offisielle fattigdomsgrensa på 13 dollar, og da er det tatt hensyn til forskjellene i priser og kjøpekraft.

La oss likevel starte med å se nærmere på Verdensbankens tall. Det viktigste vi kan lese av figur A er at de fattiges prosentvise andel av befolkning har sunket kraftig siden begynnelsen av 1980-tallet.  I løpet av denne perioden har andelen som lever under 1, 25 USD blitt mer enn halvert. Framgangen blir derimot mye mindre om vi bruker 2,50 USD som grense. Det er framgangen i Kina som forklarer mesteparten av disse endringene.  

 

alt 

Figur A viser prosentandel og antall under fattigdomsgrensa målt i 1995 og 2001. Kilde: Shaohua Chen og Martin Ravallion, The developing world is poorer than we thought, but no less successful in the fight against poverty. The World Bank, 2008.

 

En ting er andelen fattige, noe annet er antallet. For dem det gjelder, er dette selvsagt det viktigste. Av figur A går det fram at tallet på dem som lever under 1,25 USD også er synkende, men det langt fra er tale om noen halvering. Bruker vi USD 2,50 som mål, ser vi at tallet rett og slett har økt. Særlig er økningen stor om vi bare ser på verden utenom Kina. De nederste tallene på denne figuren viser tallene mer detaljert for verdensdeler, Kina og India. Her går det tydelig fram hvor store forskjeller det er mellom Kina på den ene sida og Sør-Asia/Afrika sør for Sahara på den andre.

 

 

Hvor bor de fattige?

Figur B er et kart som bygger på Verdensbankens tall, og som får tydelig fram hvor mange av dem som holder til i enkelte deler av Afrika og i et bredt bedte i Asia. Det siste omfatter både fattige deler av Kina og folkerike stater som India, Pakistan og Bangladesh.

 

alt

Figur B viser hvor de de fleste fattige i verden bor. Kilde: Cartographic method © 2006 SASI Group (University of Sheffield) and Mark Newman (University of Michigan). Design © 2008 CPRC and Nick Scarle (University of Manchester) i The Chronic Poverty Report 2008-2009 

 

 

Unødvendig fattigdom?

Det er all grunn å glede seg over tall som viser at andelen fattige er lavere enn noen gang før. Når de aller fleste mennesker historisk sett har vært fattige, har det imidlertid sammenheng med at det ikke har vært produksjon, teknologi og ressurser nok til å hindre dette. I en verden med voldsom økning i forbruk, militærutgifter og trillioner av kroner til banker i nød, er det ingen tvil om at det finnes ressurser og kunnskap til å utrydde all fattigdom. I løpet av det forrige århundret ble bruttonasjonalinntekten per innbygger seksdoblet i verden som helhet. Den internasjonale organisasjonen Social Watch har i mange rapporter vist hvor kort forbedringene i levekår (”basic capabilities”) har kommet når vi tenker på rekordveksten i handel og bruttonasjonalinntekt per innbygger i verden som helhet (figur C). Dersom vi tenker etisk på hvor mange som er unødvendig fattige, er spørsmålet derfor hvor stor grunn det er til tilfredshet. 

 

Figur C viser hvor kort forbedring i levekår ("basic capabilities") har kommet i forhold til økningen i handel og bruttonasjonalinntekt per innbygger. Kilde: The right to a future, Social Watch report 2012.

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål