En kinesisk dame går forbi en reklameplakat for Dior. Lokale myndigheter ønsker å forby reklame for luksusartikler, i håp om å begrense folks bevissthet om det økende gapet mellom fattig og rik i Kina. Foto: Qilai Shen/Panos Pictures/Felix Features

Både nasjonalt og globalt (SAF1-03)

Stemmer det at de forskjellene mellom fattige og rike øker både nasjonalt og globalt - også her i Norge? Hvor store er disse forskjellene? Og hva gjør den økonomiske ulikheten med samfunnet?

 

 

 

TED talks: Richard Wilkinson forklarer hvordan økonomisk ulikhet påvirker samfunnet.

 

http://www.civita.no/2014/02/11/ensidig-om-ulikhetens-pris

Et tydelig trekk i globaliseringens tidsalder er at ulikhetene mellom fattig og rik blir større i nesten alle land. Dette går fram av praktisk talt alle undersøkelser, og det gjelder uansett metodene som blir brukt. Klarest er tallene for formue, men vi ser stort det samme for inntekter. Økende ulikhet er den viktigste grunnen til at reduksjonen i fattigdom ikke har gått så fort som man kunne håpe på. Hvis verdiene som ble skapt, ble fordelt på en mer rettferdig måte, er det også grunn til å tro at også den økonomiske framgangen ville ha vært bedre. Ikke bare enkeltmennesker, men også samfunnet som helhet, taper på dårlig helse, lav utdanning og underernæring. Store forskjeller går også sammen med utrygghet, kriminalitet og sosial uro. Det handler ikke om først å skape, for så å dele. Utviklingserfaringene sier heller at det gjennom å dele, også blir skapt mer. Dette er et av hovedpunktene i den meldingen til Stortinget om utviklingspolitikk som den daværende regjeringen la fram våren 2013 (Meld. St. 25 2012-2013), "Dele for å skape". 

 

 

Flere telefoner enn toaletter

Kina er i dag mest slående eksemplet på et samfunn som hvor ulikhetene vokser dramatisk på kort tid. Resultatet er at fordelingen nå ikke skiller seg så mye fra den vi kjenner fra USA. Ulikhetene er økende enten vi ser på forskjeller innad i byene, mellom by og land eller mellom forskjellige fylker. Mens dette er ganske nytt i Kina, har ulikhetene dype historiske røtter i India. I et land med eksplosiv teknologiutvikling og en moderne IKT-sektor, lever 85 % av innbyggerne på under 2,50 USD om dagen. Tallet på indiske mobilbrukere er langt høyere enn tallet på dem som har adgang til toalett, og andelen av befolkningen som er underernært, er høyere enn i Afrika. Knapt noe land i verden bruker så lite på offentlig helsevesen som India. En voksende middelklasse med høyere inntekter sender barna på privatskoler, og bryr seg mindre med det offentlige utdanningstilbudet. Og de som kjøper dyrt vann på flaske, møter aldri problemet med ureint vann i slumstrøk og på landsbygda.

 

alt

Figur A viser inntektsfordelingen i Sør-Afrika, og er hentet fra Norsk Folkehjelps Inequality Watch. Diagrammet er basert på Verdensbankens tall for 2012.

 

 

Fattigdomsreduksjon i Latin-Amerika

Både i Asia, Afrika, Europa og Nord-Amerika er den en klar tendens at store ulikheter blir enda større. To av de landene med høyest ulikhet er Sør-Afrika og Brasil. Figur A viser hvordan inntektsfordelingen er i Sør-Afrika, mens figur B viser en ekstremt skeiv fordeling av jord i Brasil, hvor under en prosent eier godt over 40 % av landeiendommene. Det eneste unntaket fra utiklingen i retning av økt ulikhet finner vi i Latin-Amerika i det siste tiåret. Denne framgangen har ikke skjedd av seg selv, men er et resultat av at flertallet av statene har fått regjeringer som er mer opptatt av fordeling og kamp mot fattigdom. Særlig ser det ut til direkte støtte til fattige familier, slik at de kan sende barna på skole og kjøpe mat, har vært et viktig bidrag.

 

 

alt

Figur B viser jordfordelingen i Brasil. 0,9% av jordeierne eier 44,4% av all landeiendom i Brasil. Tallene er fra 2006, og er hentet fra J. Wilkinson et al i Candian Journal of Development Studies, Vol. 33, No. 4, December 2012, s. 417-438.

 

 

Økende ulikhet hos de fleste land i Nord har vært et gjennomgående trekk siden 1980-tallet, men har særlig blitt forsterket i det siste tiåret. Et velkjent uttrykk for dette er den rekordhøye arbeidsløsheten i EU, der 30-60 % av ungdommen står utenfor arbeidslivet i land som Italia, Spania og Hellas. Samtidig har stadig høyere inntekter og formuer lenge samlet seg aller øverst på samfunnspyramiden, og deres avstand til det store flertallet har blitt dramatisk større. Et bilde på dette er figur C, som viser fordelingen i USA. Mange regner en slik utvikling som en av grunnene til finanskrise og økonomisk sammenbrudd, ettersom det har gitt noen få personer enorme ressurser til kortsiktig spekulasjon.

 

 

alt

Figur C. Kilde Occupy Wall Street

 

 

Fører så de økte forskjellene innad i land at det blir mindre interessant å se på global ulikhet? Nei, slik er det ikke. Ser vi på ulikheten i verden som helhet, er den mye større enn de ulikheter vi kan måle selv i land som Sør-Afrika og Brasil. En av de økonomene som har skrevet mest om dette, Branko Milanovic, mener at det aldri før i historien har vært så avgjørende hvor i verden du er født. Etter hans oppfatning kan 75 % av all ulikhet i verdenssamfunnet forklares med forskjellene mellom land. Det er altså ikke ”gammeldags” å tale om kløfta mellom Nord og Sør. Dette illustreres også i figur C, som viser utviklingen i de absolutte forskjellene mellom de forskjellige delene av verden, det vil si målt i dollar. Litt spøkefullt er det sagt at man ikke kan være omhyggelig nok ved valg av foreldre. Det samme gjelder åpenbart valg av land man blir født i.

 

alt

Figur D viser utviklingen i de absolutte forskjellene mellom Nord og Sør. Kilde UNRISD: Combating poverty and inequality. Genève: UNRISD, 2010, s. 63.

 

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål