Logo for FNs tusenårsmål. Kilde: UNDP

FNs Tusenårsmål (SAF1-03)

Klarer verden å oppfylle FNs tusenårsmål innen den planlagte fristen i 2015? Hvordan går arbeidet med tusenårsmålene? Finnes det andre og bedre måter å arbeide for redusert fattigdom på? 

 
 
Hvis du fikk bestemme, hva ville du gjort for å bekjempe fattigdom? Bruk noen minutter på å lage en liste over tiltak du ville ha satt i gang før dere går videre.

 

 

Ved tusenårsskiftet satte FNs medlemsland seg åtte mål for å bekjempe verdens fattigdom innen 2015. Vet vi at de jobber med saken? Video fra FN-sambandet.

 

Ved inngangen til det tjueførste århundret, samlet alle FNs medlemsstater seg om åtte ”tusenårsmål” som man mente det var realistisk å oppfylle fram mot 2015. Blant dem var halvering av andelen mennesker– ikke antallet – som levde i sult og ekstrem fattigdom, grunnskoleutdanning for alle barn og kraftig reduksjon av barnedødelighet og mødredødelighet. Det ble også lagt til noen mindre klare ønskemål om bærekraftig utvikling og ”globalt partnerskap”. Fordi målene ikke kunne inneholde noe som det var uenighet om, har de blitt kritisert blant annet for ikke å ta opp strukturelle forhold som fordeling og endringer i globale maktforhold. Det var heller ingen forpliktende klimamål.

 

Hva har så skjedd i årene som har gått? Mye tyder på at andelen som lever i ekstrem fattigdom er halvert i perioden etter 1990, i alle fall om Verdensbankens fattigdomsgrense og omstridte omregninger legges til grunn. Men når det gjelder antallet som er fattige eller som sulter, har reduksjonen  vært langt mer beskjeden. Framgangen er derimot stor når det gjelder barn som begynner på skole, og det har blitt bedre balanse mellom gutter og jenter innenfor utdanningssystemet. Langt flere har også fått adgang til reint vann, samtidig som vaksinering har gjort at langt færre rammes av meslinger. Disse resultatene skyldes at både myndigheter og bistandsgivere har satset nettopp på disse områdene, og medisiner og opplysningstiltak har stanset den eksplosive veksten i tallet på nye hiv/aidsofre. Bedre nasjonal og internasjonal innsats viser seg å gi resultater, og de aller fleste land er bedre stilt i forhold til samtlige tusensårsmål nå enn det de var i år 2000.

 

Store forskjeller

Det er imidlertid store forskjeller mellom land og verdensdeler i Sør. Vi har sett i andre temaer at framgangen særlig har vært stor i det folkerike Kina, og at dette derfor slår kraftig ut på global statistikk. Som vi ser på figur A, har det vært en gledelige nedgang  i barnedødeligheten, selv om det fortsatt er sju millioner barn som dør fylte fem år. Sett under ett, må det nye krafttak til hvis tusenårsmålet skal være innen rekkevidde. Av denne figuren går det også fram hvor store problemene er i Afrika, der det er umulig å tenke seg at  tusenårsmålet kan nås. For utviklingsland under ett, er det enda lenger fram til målet på  et område som betyr så mye for kvinner: Risikoen for å dø i forbindelse med svangerskap og fødsler (figur B). Dessuten er det slik at bare halvparten av alle gravide kvinner får oppfylt minstekravet om fire helsekontroller i løpet av svangerskapet. Knapt på noe annet felt er avstanden så stor mellom Nord og Sør. 

 

 

alt

Figur A viser hvor mange barn under fem år som dør årlig (per 1000 barn) målt i 1990 og 2011, og hva som er målene for reduksjon av barnedødelighet i FNs tusenårsmål. Kilde: UN Millennium Development Goals Report 2013.

 

 

alt

Figur B viser mødredødeligheten per 100 000 fødte barn, målt i 1990, 2000 og 2010. Også her er det lenge igjen før FNs tusenårsmål er nådd. Kilde: UN Millennium Development Goals Report 2013.

 

 

Mer bistand enn før?

Tusenårsmål åtte om ”globalt partnerskap” innebærer mål om både en økning i bistandens andel av giverlandenes bruttonasjonalinntekt og bedre vilkår for utviklingsland i verdenshandelen. Helt fra 1970 har det vært en internasjonal forpliktelse å nå et bistandsmål på  0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). På grunn av den økonomiske veksten gjennom mange tiår, har beløpene steget betydelig, som vist i figur C. Her går det imidlertid fram av andelen av BNI nå ligger helt nede på 0,29 prosent, noe som er enda lavere enn i 1970. Dessuten er det mange former for overføringer som det er vanskelig å regne som utviklingshjelp, siden så mye av det mer tar sikte på tjene giverlandenes økonomiske og politiske interesser. 
 
 
 
alt

Figur C viser at den offentlige bistanden (ODA) fra OECD landene i dag utgjør en mindre del av bruttonasjonalproduktet (BNP) enn i 1960, selv om de totale summene har økt. Total bistand er den "hele" linjen, mens andel bistand av BNP er den stiplede linjen. Kilde OECD Development Co-operation Report 2012

 

Hva skjer med tusenårsmålene etter 2015?

Hva skjer etter 2015? Kritikere mener at det ikke er behov for nye mål som blir utydelige og beskjedne gjennom politiske kompromisser blant statsledere. Det er også innvendt at dagens tusenårsmål gir et falskt inntrykk av at dagens makthavere tar utviklings- og klimakrisen på alvor. Kanskje burde det være nok å samle seg om FN-erklæringer som allerede finnes. Her blir retten til mat og retten til liv slått fast, samtidig som det finnes konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Men om det blir en ny runde med mål, krever særlig utviklingslandene at innholdet må se annerledes ut denne gang. En av grunnene er at spørsmål om fordeling og langt mer dyptgripende klimatiltak har kommet høyere opp på dagsordenen. I tillegg til gamle velferdsmål, er det naturlig at også arbeidsplasser og en utviklingsorientert stat blir løftet fram. For å bli vedtatt, er nye mål dessuten nødt til å avspeile den økonomiske og politiske maktforskyvningen som har funnet sted siden 2000. Det viser seg særlig gjennom de langt viktigere posisjonene som land som Kina, India, Brasil og Indonesia har inntatt. Den gamle verdensordningen fra FNs tidlige år er over, men det er ikke så lett å se hvordan den nye kommer til å se ut.

             

 

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål