Foto: Panos Pictures/Felix Features

Penger er ikke alt

Fattigdom handler om mer enn mangel på penger. Dette er fjerdje del av undervisningsopplegg om økonomisk ulikhet mellom folk, land og verdensdeler basert på FN-sambandets hefte Fattig og rik i samme verden skrevet av professor Tore Linné Eriksen. Utviklet i samarbeid med Global Skole.

 
Reflekter
Hvordan kan man måle fattigdom på andre måter enn å se på folks inntekt? 

 

De tallene som vi hittil har brukt, definerer fattigdom ut fra inntekt eller forbruk av varer. Selv om de er mye brukt, sier disse tallene i virkeligheten ikke så mye om hva fattigdom er eller om hvordan folk lever (eller dør). For dem som lever i konstant frykt for hva morgendagen vil bringe, dreier det seg om langt mer enn det som kan kjøpes med penger. Både utdanning og helse er langt på vei avhengig av hvordan de offentlige tjenestene er bygd ut, hvor mange de når, hvilken kvalitet de har og om de er gratis eller ikke.

 

alt

Penger er ikke det eneste som avgjør folks tilgang til velferdsgoder og livskvalitet. På Why Poverty sine nettsider kan du sammenlikne forventet levealder, utdanning, kalorier, lykke og Human Development Index (HDI) i de fleste land i verden.

 

Indeks for menneskelig utvikling (HDI)

Allerede i 1990 kom FNs utviklingsprogram (UNDP) med et alternativ til Verdensbankens snevre inntektsmål, og som er kjent som indeks for menneskelig utvikling (Human Development Index - HDI). Det viktige med et slikt mål er at det ikke bare ser på inntekt og forbruk, men i tillegg trekker inn levealder og skolegang. I Norge får det mest oppmerksomhet at vårt eget land – mest som følge av høy gjennomsnittsinntekt – som regel troner øverst på denne rangeringen. Men den forteller mye som er mer interessant, som vi fort kan se av oppsummeringen i figur A. Av denne går det fram hvor store forskjeller det fortsatt er når verdens land deles inn i fire hovedgrupper etter hvor høyt de skårer. Ser vi for eksempel på levealder, er det mer enn 25 års forskjell mellom Afrika og land med det høyeste utviklingsnivå, slik som Norge.

 

alt

Figur A Kilde: Human Development Report 2013, UNDP.

        

Et viktig funn i UNDPs årlige Human Development Report, er også at det ikke alltid er en sammenheng mellom inntekter og resultater når det gjelder utdanning og helse. Det er altså viktig hvordan fordelingen er, og hva slags politikk som føres. For eksempel ligger Mexico og Brasil langt foran Cuba på et reint inntektsmål, men Cuba rangeres høyere når helse- og skolegang trekkes inn. Det er omvendt for mange oljerike stater i Midtøsten, som raser nedover på rangeringen når sosiale forhold trekkes inn. Enda lenger ned havner de når plasseringen tar hensyn til kvinnenes stilling.

 

Fattigdommen er sammensatt (MPI)

I 2010 ble det lagt fram et sammensatt mål som gir et enda bedre og dekkende bilde, og som derfor bærer navnet Multidimensional Poverty Index (MPI). Bak disse beregningene står FN i samarbeid med fagfolk ved Oxford-universitetet i Storbritannia. Det er interessant at inntekt ikke er tatt med i det hele tatt. Isteden handler det om tre grunnleggende dimensjoner, som igjen består av mange forskjellige mål. Den første handler om utdanning, som er sammensatt av hvor mange i husholdet som går på skole og hvor mange års utdanning familiemedlemmene har.  Den andre dreier som om helse, der det er barnedødelighet (under fem år) og ernæringsforhold som avgjør. Den tredje dimensjonen handler  om levestandard i vid forstand, der det bl.a. tas hensyn til om huset har strøm eller gulv av annet enn jord, om det er langt til reint vann og om husholdet har eiendeler som sykkel eller radio. Alt dette regnes sammen på en nøye fastsatt måte, og i tema 5 skal vi se nærmere på hvordan dette er gjort i to konkrete tilfeller.

De nye FN-målene ser ikke bare på land som helhet, men også på forskjeller innad i land. Figur B gir et bilde på hvor mye fattigdommen varierer mellom de forskjellige delstatene India, fra 13 % i Kerala – som i lange perioder har hatt et styre som satser på å bekjempe fattigdom og ulikhet – og nærmere 80 % i Bihar. I fem fattige og folkerike delstater i India er andelen fattige høyere enn i Afrika sør for Sahara. Fattigdom er ikke skjebne, men et resultat av politiske valg både i det enkelte land og i verden som helhet.

 

Figur B Kilde: OPHI, Country Briefing India 2013.

        

I tillegg til at tallet på fattige etter den nye indeksen (MPI) blir mange hundre millioner høyere enn om Verdensbankens vanligste grense legges til grunn, viser de nye målene hvor mange det er som lever i en utrygg og sårbar situasjon. Det er ikke slik at noen for alltid er ”løftet ut av fattigdom”, som det ofte heter. Studiene av et stort antall familier i over 100 land viser også at bedre helse- og skolevesen har større betydning for folk flest enn om inntekten kryper over 1,25 USD. For eksempel er det ingen tvil om at bedre utdanning for kvinner gir lavere barnedødelighet.

Også den nye FN-indeksen viser at halvparten av de aller fattigste i verden lever i India og andre land i Sør-Asia, mot litt under 30 % i  Afrika sør for Sahara (se figur C). Det betyr at en ”typisk” fattig i dag like gjerne holder til i storbyenes slum i Asia som på den afrikanske landsbygda. Ifølge Verdensbanken bor 70 % av verdens ekstremt fattige i land som Kina og India, selv om de har hatt høy vekst og regnes som ganske stabile ”mellominntektsland”. Det er altså ikke bare tale om afrikanere som bor i land med kriser, kriger og konflikter.  Det er også et spørsmål om rask vekst kan fortsette under trykket av økende ulikhet og store miljøproblemer.

 

alt

Figur C Andel av verdens fattige som bor i de ulike regionene. Kilde: OPHI Sabina Alkire mfl., Multidimensional Poverty Index 2011.

 

 

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål