Vesken koster 34 euro, mat for en uke koster 4 euro. Bilde er fra

Sult i krisetider (SAF1-03)

Økte matvarepriser er en del av den økonomiske krisa som verden står overfor. Hvorfor øker prisene? Hvordan påvirker dette folk i ulike deler av verden?

Reflekter
Før dere går videre, diskuter i klassen hvordan dagens økonomiske krise rammer folk verden over. Merker dere noe til krisen her? 

 

 

Disse to videosnuttene viser konsekvensene av økte matpriser i USA og Kenya. Hvordan påvirker økte matpriser folk i ulike deler av verden?

 

Det er umulig å kaste lys over fattigdom og ulikhet uten å se nærmere på hvordan de siste årenes kriser slår ut. I vår del av verden er det arbeidsløshet og finanskrise som de fleste er opptatt av, men dette er også noe som rammer folk i utviklingsland. Ettersom deres utgangspunkt er så mye dårligere, har de også færre midler til å dempe virkningene og foreta nødvendige omstillinger. Økonomisk krise i vår del av verden gjør også at de får større problemer med å selge sine varer, og de går usikre tider i møte når det gjelder handel, investeringer og bistand. Ikke minst går det utover ungdom som arbeidsmarkedet ikke har plass til.

Men det er også tale om en matkrise og en klimakrise, som ikke minst folk i utviklingsland kjenner direkte på kroppen. Disse tre krisene henger sammen, slik at de ofte går under betegnelsen ”trippelkrise”. I dette temaet skal vi se nærmere på sult og mat, mens vi i det neste retter søkelyset mot klima og miljø.

 

Fortsatt mange sultne

Det er ikke lett å gi et klart bilde av hvor mange som sulter og er underernært. Sult er ikke så lett å få sikre opplysninger om, det er store variasjoner fra år til år og fra landsdel til landsdel. Mange lever så nær sultegrensa at en flom, mangel på nedbør eller plantesjukdommer lett kan skape hungersnød. Usikkerheten og angsten for morgendagen er tung å bære.

De mest brukte tallene kommer fra FNs matvareorganisasjon (FAO), og det er disse som ligger til grunn for figur A. FNs tusenårsmål handler om å halvere andelen som sulter mellom 1990 og 2015, men det er lite som tyder på at dette vil bli nådd. Etter mange år med framgang, økte tallet på mennesker som går sultne til sengs under matvarekrisen og rekordhøy prisstigning i 2007-2009. Etter det har det vært en svak forbedring igjen. Som det går fram av figur A, anslår FAO at det i 2011-13 er det nær 850 millioner mennesker som fortsatt må gå sultne til sengs. Her ser vi også at de fleste av dem bor i Sør-Asia og Afrika sør for Sahara.

 

alt

Figur A viser andelen sultne i verden og hvor på kloden disse bor. Kilde: The State of Food Insecurity in the World, FAO 2013.

 

Mange tror at sult og underernæring hovedsakelig rammer fattigfolk i byene. Men slik er det ikke. Figur B viser at flertallet av dem som sulter er småbønder med for lite jord, underbetalte landarbeidere og andre fattigfolk på landsbygda. Vi vet også at sult bærer ansvaret for at det årlig dør mer enn tre millioner barn.

 

alt

Figur B viser at det i hovedsaklig er folk på landsbygda som sulter. Kilde: En levedyktig matframtid, Utviklingsfondet 2012.

 

 

Økte matvarepriser

En av grunnene til at det ikke har vært større forbedringer i de siste årene er at matvareprisene er mye høyere enn for ti år siden. Selv om det i 2013 var en nedgang for flere produkter, viser figur C likevel at prisene ligger langt over det som har vært vanlig. Når folk på sultegrensa må bruke mer av inntekten på dyrere mat, blir det mindre igjen til å betale for utdanning, helsetjenester, klær og brensel. En slik utvikling er til fordel for dem som har noe å selge, slik som storbønder i Brasil som eksporterer soya. Men de femti fattigste landene, som vi særlig finner i Afrika sør for Sahara, er avhengig av å importere mat som koster langt mer enn før. Det hjelper ikke fattigfolk om det produseres nok mat i verden, dersom prisene er så høye, at de ikke har råd til å spise seg mette. Når det slår så katastrofalt ut, er det fordi de allerede bruker halvparten – eller enda mer – av sine beskjedne inntekter til å kjøpe mais, ris og annen nødvendig mat. Prisøkningen betyr det at det blir mindre penger igjen til andre varer og tjenester, eller det blir bare ett måltid istedenfor to. Det ser vi særlig i Afrika og Asia. Fra andre kriser er det også kjent at det særlig er kvinner og jenter som får mindre å spise når en familie må kutte i handlekurven, og som først tas ut av skolen eller blir sendt til lege.

 

 

alt

Figur C viser at matprisene de senere årene har økt kraftig. Kilde: The State of Food Insecurity in the World, FAO 2013.

 

Det er mange grunner til at matprisene skyter i været. En langt større del av maisavlingene går til biodrivstoff til blant annet biler istedenfor til menneskeføde, samtidig som økt forbruk av kjøtt gjør at stadig mer korn går til dyrefôr. Det er også slik at varmere klima gir dårligere jordsmonn og ekstremvær med tørke og oversvømmelser i tropiske strøk. Men en viktig årsak er også at det er mindre lønnsomt enn før å plassere penger i boliger, aksjer og bankinnskudd, slik at mange store investorer i vår del av verden heller spekulerer i at matvarer og andre råvarer fortsatt stiger i pris. Når de kjøper store avlinger på forskudd, bidrar de til at prisene presses i været. Slik kan de håve inn store gevinster, mens resultatet blir mer sult blant fattigfolk. Som det heter: Den enes brød, er den andres død.

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål