Foto: Fotolia

Framtida er allerede her (SAF1-03)

Hva slags forandringer skjer med klimaet på kloden vår? Hvordan påvirker klimaendringer folk i ulike deler av verden? Og har klimaendringene noen sammenheng med oss og hvordan vi lever våre liv her i Norge?

 
Før dere går videre, diskuter påstanden "jeg er villig til å gå betydelig ned i levestandard for å bidra til å redusere klimautslipp". 
 
Ta VGs klimatest her. Hvordan kommer du og familien din ut i testen? 

Det er ikke lenger noen tvil om at klodens klima gjennomgår store forandringer. Nesten alle vitenskapelige artikler og rapporten fra FNs klimapanel i 2013 slår også fast at det er høyst sannsynlig at den viktigste årsaken er menneskeskapte utslipp av CO2 og andre klimagasser. Ifølge forskerne i FNs klimapanel må vi gå minst 800 000 år tilbake i historien for å finne en så høy konsentrasjon av CO2 i atmosfæren, og det er mange tusen år siden temperaturen over en trettiårsperiode var så høy som i 1982-2012. Det er også en stadig vanligere oppfatning at det blir vanskeligere å holde stigningen i gjennomsnittstemperaturen i verden på under to grader, og at også en økning på to grader vil gi alvorlige virkninger.

 

Filmen viser konsentrasjoner av CO2 i atmosfæren gjennom de siste 800 000 årene fram til januar 2009. Kilde: Carbontracker

 

Et klart uttrykk for økningen i utslipp ser vi i videoen over, som viser mengden av karbondioksid (C02) som er samlet i atmosfæren. I 2012 var denne konsentrasjonen mer enn 40 % høyere enn ved starten på den industrielle revolusjonen. I mai 2013 ble det for første gang meldt om målinger på over 400 milliondeler (ppm) CO2. Av figur A går det fram at det også er en markant økning i den globale gjennomsnittstemperaturen.

 

alt

Figur A viser avvik fra og økning i gjennomsnittstemperatur fra 1880 fram til i dag.

 

Millioner av mennesker kjenner allerede klimakrisen på kroppen. Det er ikke vanskelig å se at endringene allerede påvirker fattigdom og ulikhet, enda temperaturstigningen er beskjeden i forhold til det som kan ventes. Mest i faresonen er de som bor i små øystater, ved elvedeltaer eller på den afrikanske landsbygda. Det viser seg blant annet gjennom oversvømmelser, ustabile nedbørforhold, tørke, avlingssvikt og høy risiko for malaria, kolera og andre sykdommer. Det er de som lever tettest på naturen, og som direkte er mest avhengig av biologisk mangfold, skog, vann og jord, som er hardest utsatt. Fattige mennesker og fattige land har også minst ressurser til å foreta omstillinger og klimatilpasninger. 

 

På samme måte som når det gjelder økonomisk krise, er det dem som bærer minst ansvar for problemene, som må betale den høyeste prisen. Det er ikke tvil om at det er rike land som står for størstedelen av klimautslippene. Figur B gir en oversikt over utslippene per innbygger i et utvalg land både i Nord og Sør. Det finner også undersøkelser som viser at den fattigste halvparten av verdens befolkning – uavhengig av hjemland – ikke står for mer enn 7 % av den globale oppvarmingen. 

 

alt

Figur B viser utslipp av CO2 fra noen utvalgte land. Tallene er hentet fra UNDP, Human Development Report 2013. Kan du regne ut hvor mange dager ut i 2014 det tar før en gjennomsnittlig nordmann har bidratt til å slippe ut like mye CO2 som en gjennomsnittlig Ugander gjør på et helt år? 

 

Dersom vi anlegger et historisk perspektiv, ser vi av figur C at de gamle industrilandene i Nord har stått for det aller meste at de klimagassene som fortsatt er virksomme i atmosfæren. Siden 1800 har USA aleine stått for 30 % av disse utslippene, noe som per innbygger er tjue ganger mer enn i Kina – og enda mer i forhold til India. De som taler om klimarettferdighet, trekker også inn denne historien når byrdene ved utslippsreduksjoner, omlegging av produksjonen, utvikling av rein energi og finansiering av klimatilpasning skal fordeles. Men også for land i Sør er det tvingende nødvendig å endre produksjons-, transport- og forbruksmønsteret, slik at de kan unngå de katastrofale feilene som er begått i vår del av verden. I det første tiåret i dette århundret økte f.eks. Kina sin bilproduksjon med mer enn 35 % i året, og med dagens utvikling vil landet ha over 200 millioner privatbiler allerede i 2020. Kina er allerede den største utslippsnasjonen, men per innbygger ligger USA fortsatt tre-fire ganger høyere. De store utslippene i Kina skyldes for en stor del at bedrifter i vår del av verden har lagt sin produksjon dit, slik at de kan selge oss billige varer. Det krever også store utslipp til transport med båt og fly, som ikke er med i disse regnskapene.

 

alt

Figur C viser historiske klimagassutslipp fra 1850 - 2006. Kilde: Renmin University of China/UNDP: China Human Development Report 2009/10. China and a sustainable future: Towards a Low Carbon Economy and society

 

 

Spør Nord/Sør-biblioteket