U-landsgjeld

Hva er u-landsgjeld? Hvorfor tar land opp lån? Hvem gir disse lånene? Hva skjer når land ikke kan betale tilbake gjelden sin? Hvordan påvirker gjelden landenes evne til å sørge for grunnleggende menneskerettigheter som helse og utdanning til egen befolkning?

 

Malawi er et av landene som har fått slettet deler av gjelda si gjennom Verdensbanken og IMFs gjeldssletteprogram. Dette er første del av filmen Debt Justice, produsert av SLUG.

 
 

Hva er u-landsgjeld?

Gjeldsnedbetaling: Når et land tar opp lån, må det betale tilbake pengene over flere år. Dette kalles gjeldsnedbetaling.

​Gjeldsbyrde: Den totale mengden gjeld et land har.

Gjeldstynget: Om et land er gjeldstynget betyr det at gjeldsbyrden er stor i forhold til landets økonomi.

Gjeldskrise: Land havner i gjeldskriser når de har en så høy gjeldsbyrde at de ikke klarer å nedbetale den.

Gjeldsslette: Når et land i gjeldskrise får slettet deler av gjelda si av dem som lånte landet penger. 

Gjeldssletteprogram: 
Gjeldsslette gis ofte gjennom internasjonale gjeldsslette-program. Programmene gir gjeldsslette for de aller fattigste og mest gjeldstyngede landene i verden.

Gjeldsrevisjon: Gjennomgang av utestående lån for å undersøke om låntaker og utlåner opptrådte ansvarlig både når lånet ble tatt opp og når pengene ble brukt. 

U-landsgjeld er utviklingslands statsgjeld. På samme måte som personer kan låne penger av banken, kan land låne penger av andre land. Lånet brukes til å betale statens regninger, og blir til gjeld som må betales tilbake – såkalt statsgjeld. Som oftest brukes lånene til å investere i prosjekter som er til nytte for befolkningen, slik som veier, skoler og sykehus. Men slett ikke alltid. SLUG og andre organisasjoner som jobber for gjeldsslette mener at det er to hovedgrunner til at u-landsgjeld kan være problematisk.

For det første mener disse organiasasjonene at en stor del av u-landsgjelda er illegitim og ikke bør betales tilbake, uavhengig av om landet har penger til det eller ikke. Med illegitim gjeld menes gjeld fra lån gitt til undertrykkende regimer eller korrupte politikere, for å finansiere meningsløse og overprisede prosjekter, eller gitt på uakseptable premisser, for eksempel med alt for høy rente. Et klassisk eksempel på illegitim gjeld er en diktator som tar opp et lån for å kjøpe våpen som han bruker til å undertrykke befolkningen. 

Mer om illegitim gjeld  > 


For det andre bruker utviklingsland veldig mye penger på å betjene gjeld. Store gjeldsbyrder tvinger fattige land til å prioritere å tilbakebetale til sine utlånere i stedet for å bruke midler på helsetilbud og skole til befolkningen. Dermed går ofte gjeld på bekostning av menneskerettigheter.

Mer om gjeld og menneskerettigheter >

 

Hvorfor så mye gjeld?

Land har alltid lånt av andre land. Storpolitiske forhold og ustabilitet i verdensøkonomien på 1970-tallet førte imidlertid til at u-landsgjelda vokste fra $90 mrd til $750 mrd i løpet av ti år. På begynnelsen av 1980-tallet brukte mange land i Afrika og Latin-Amerika så mye av eksportinntektene til å betjene utenlandsgjelda at de måtte ta opp nye lån for å betale tilbake de gamle lånene. Dette gjorde at u-landsgjelden vokste og vokste, og verden stod tidlig på 80-tallet overfor en gjeldskrise.

Mer om hvordan gjeldskrisen oppstod >

 

Gjeldsslette

Utover 80- og 90-tallet ble verdenssamfunnet i stadig større grad oppmerksom på de negative konsekvensene nedbetaling av utenlandsgjeld hadde på et lands utvikling. Jubilee 2000-kampanjen samlet i forkant av inngangen til det nye årtusenet 24 millioner signaturer for slette av fattige land sin gjeld, og ble med dette historiens største underskriftskampanje. Det ble etterhvert satt i gang flere gjeldssletteprogrammer i regi av de internasjonale finansinstitusjonene Verdensbanken og det Internasjonale Pengefondet. Mye gjeld blitt slettet, men fremdeles betaler utviklingsland over 500 milliarder dollar hvert år på utenlandsgjelden sin. Det er over tre ganger så mye som de mottar i bistand. 

 

Mer om internasjonale finansinstitusjoner >

Norsk kampanje for gjeldsslette

Mange norske organisasjoner arbeider for at fattige land skal få slettet illegitim eller ubetalbar gjeld. Les mer om kampanjen SLUG, Kirkens Nødhjelp og Changemaker gjennomførte i 2010 for at Norge skulle gå i bresjen for å slette gjeld til jordskjelvrammede Haiti. Hva tror du ble resultatet av kampanjen Slett gjelda til Haiti

15 år med internasjonale gjeldssletteprogrammer har resultert i litt mer enn 700 milliarder norske kroner i gjeldsslette. I utviklingsland som har fått gjeldsslette, har budsjetter for sosial sektor økt med ca 20 %. Men selv om 33 av de fattigste landene har fått gjeldsslette er det fortsatt en god del land som har gjeldsproblemer, og det er en fare for at det kan oppstå nye gjeldskriser. Samtidig er det internasjonale gjeldssletteprogrammet for fattige gjeldstyngede land nå i ferd med å gå inn i sin sluttfase, og det finnes ikke en ny ordning som kan erstatte det.

For å sikre at utviklingsland har nok penger til å dekke innbyggernes grunnleggende behov og til å skape utvikling er det viktig at man låner ut penger på en ansvarlig måte. FN har kommet med retningslinjer for ansvarlig utlån og låneopptak, og jobber nå med å lage en ny ordning for å slette gjeld

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål