Francisco Tiul Tut fortviler over at huset hans blir revet til fordel for utbygging av et canadisk gruveprosjekt i Guatemala. Foto: James Rodriguez, Mi Mundo

Har selskaper et samfunnsansvar?

Hva slags makt har selskaper i dagens samfunn? Har selskaper et ansvar for samfunnet der de opererer? Hva skjer hvis selskaper bidrar til brudd på menneskerettighetene eller forurenser miljøet?

 

 

Før dere går videre: Forsøk å definere "globalisering". Diskuter så hvilken rolle dere mener selskaper har og bør ha i en globalisert verden. 

 

Hvem har skylda – og blir noen stilt til ansvar – når hundrevis av tekstilarbeidere brenner i hjel i falleferdige bedrifter i Bangladesh i 2012? Eller for at arbeiderne i disse fabrikkene tjener omkring 200 kroner i måneden? Er det mulig å hindre bedrifter i å forgifte grunnvannet i fattige områder? 

 
 

Det nederlandske oljeselskapet Shell ble i forbindelse med sin virksomhet i Ogoniland i Nigeria på 1990-tallet anklaget for medvirkning til en rekke menneskerettigehtsovergrep, og måtte i 2009 stille i retten i USA for å forsvare seg. Les om hvordan Shell beskriver sine operasjoner i Nigeria her.

De vesentlige spørsmålene står i kø når samfunnsansvar er temaet. Dette er spørsmål som er stilt i lang, lang tid av ulike aktører i samfunnet, og de dreier seg i bunn og grunn om den globale kapitalismen og dens sentrale aktører – investorer, bedriftseiere, bedrifter og myndigheter – handler på en måte som er positivt for menneskene der de operer – for de ansatte, for kundene, for lokalmiljøet og for samfunnet. 

Visste du at...?
37 av verdens 100 største økonomier er selskaper, ifølge rapporten "State of Power" som utgis hvert år av Transnational Institute i Washington.

Det er først de siste 20-30 åra vi har fått en fellesbetegnelse som knytter svarene direkte til bedriftenes og investorenes ansvar for at resultatene av deres innsats ikke trekkes ut av landet, eller skader lokalsamfunnet, og i stedet kan måles positivt i vertslandet og vårt felles miljø. Satt på spissen: Dagens tro på at investeringer er langt viktigere enn for eksempel bistand for å skape utvikling, har gitt flernasjonale selskaper – inkludert norske storbedrifter – et langt større handlingsrom og enorm makt til å drive igjennom sine prosjekter. 

De siste 20-30 åra er det skapt en rimelig allmenn forståelse av at bedrifter i veldig stor grad er avhengig av samfunnet rundt (utdanning av arbeidskraft, bygging av infrastruktur osv) og at de derfor bør gi noe tilbake – eller i alle fall ikke berike seg på å ødelegge for andre rundt, eller for vår alles framtid. Det er dette som har gitt opphav til begrepet Corporate Social Responsibility (CSR), på norsk gjerne omtalt som bedriftenes samfunnsansvar.  

Kritikerne av CSR har hele tiden hevdet at "bedriftenes sosiale ansvar" var noe som ble funnet på av bedriftene selv  for å hindre politikerne i å lage lover som skulle begrense deres virksomhet, at det er såkalt window dressing – en slags forsvarsstrategi.

Hittil er næringslivets samfunnsansvar per definisjon blitt oppfattet som noe bedriftene påtar seg frivillig, nærmest av god vilje. Dette er fortsatt norske myndigheters offisielle syn. Det er altså bedriftene selv som lager reglene – og sjekker om de overholder dem. 

 

Det har blitt hevdet at "corporate social responsibility" – bedrifters samfunnsansvar – er som tenåringssex: Mange sier at de gjør det, det er få som egentlig gjør det, og de som faktisk gjør det de gjør det dårlig... 

 

Spør Nord/Sør-biblioteket

Læringsmål

Kompetansemål

alt