Foto: FN-sambandet

FN, selskaper og menneskerettigheter

Kan FN gjøre noe dersom selskaper bidrar til brudd på menneskerettighetene? Hvordan jobber FN for å sikre at dette ikke skjer?

 

 

Diskuter før dere går videre: Hva kan FN gjøre overfor et selskap som ikke respekterer menneskerettighetene? 

 

 

alt

John Ruggie snakker om viktigheten av FNs retningslinjer for selskaper og menneskerettigheter.

 

Behov for internasjonalt lovverk?

Det finnes ikke noe internasjonalt lovverk som regulerer hvordan selskaper opptrer i forhold til menneskerettigheter. Dette er fordi menneskerettighetene først og fremst er staters ansvar, og selskaper ikke omfattes av dagens menneskerettighetskonvensjoner. I den grad selskaper kan holdes ansvarlig for menneskerettighetsovergrep skjer dette på nasjonalt nivå, gjennom den enkelte stats rettsystem. Med tanke på hvor store endel selskaper er og hvor små enkelte land er, er det lett å se at dette kan by på utfordringer. Mange har derfor ment at FN må gjøre mer for å sørge for at også de som bor i land hvor menneskerettighetene står svakt eller hvor staten ikke makter å beskytte borgerne ikke blir skadelidende når selskaper ikke respekterer folks grunnleggende rettigheter. Det har i FN-systemet vært jobbet med å lage en egen konvensjon for å kunne holde selskaper direkte ansvarlige for menneskerettighetsbrudd, men dette arbeidet møtte stor motstand og stoppet opp tidlig på 2000-tallet.

For første gang er imidlertid FNs menneskerettighetssystem nå gjort gjeldene for verdens bedrifter, men uten at de kan straffes for overgrep de måtte gjøre. En arbeidsgruppe, ledet av Harvard-professor John Ruggie, finansiert av blant annet Norge, la fram et forslag til retningslinjer for selskaper og menneskerettigheter etter seks års arbeid. FNs retningslinjer er mindre forpliktende enn en konvensjon (som ville vært juridisk bindende for de statene som ratifiserer), men de kan likevel anvendes som retningsgivende for en domstol, det som gjerne kalles "myk lov". Det blir mye opp til den politiske viljen i de enkelte land hvor strengt slike retningslinjer blir tatt.

 

Selskaper skal respektere menneskerettighetene

Hovedessensen i disse prinsippene er en tredeling mellom:

  • staters plikt til å beskytte menneskerettigheter (slik det er nedfelt i en rekke internasjonale konvensjoner)
  • bedrifters ansvar for å respektere menneskerettigheter
  • tilgang til oppreisning (remedy) for ofrene for menneskerettighetsbrudd (anses som en del av statenes plikt, men bedriftene har et medansvar)

 

Når det gjelder bedriftenes ansvar, innebærer det både et ansvar for å unngå at rettighetene til enkeltborgere eller grupper blir brutt, og for å rette opp menneskerettighetsbrudd de har forårsaket eller bidratt til.

Det viktigste hjelpemiddelet FNs retningslinjer ber selskapene om å benytte seg av for å leve opp til sitt ansvar for å respektere menneskerettighetene, er det som på engelsk kalles ”Human Rights Due Diligence”. ”Due Diligence”, på norsk omtalt som aktsomhetsvurdering eller risikoanalyse, innebærer en menneskerettslig gjennomgang for å vurdere om en virksomhet innebærer noen grad av fare for at selskapet kan komme til å medvirke til at det begås menneskerettsbrudd, og foreslå tiltak for å hindre eller lindre skade.

 

alt

TEDxTalks: Manon Schick fra Amnesty International i Sveits snakker om hvorfor selskaper bør respektere menneskerettigheter, og problemet med at det ikke eksisterer noe internasjonalt lovverk eller sanksjonsmulighet for å regulere hvordan selskaper opptrer i forhold til menneskerettigheter. 

 
 
FNs Global Compact
Mer enn sju tusen bedrifter verden over har signert FNs Global Compact. Initiativet hjelper virksomheter i å gjøre sitt beste for å skåne miljø, unngå korrupsjon, ivareta arbeidstaker-­ og menneskerettigheter. Les mer om Global Compact på FN-sambandet sider. 

 

Amnesty International om FN Guiding Principes, Global Compact og dileammer rundt disse. Les teksten på Amnesty sine sider. 

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål