Telenor er en stor teleleverandør i India. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Norske selskaper ute i verden

Hvordan opptrer norske statseide selskaper når de etablerer seg i andre land? Er norske selskaper bedre enn andre?

 

 

Før dere går videre: Vi har tidligere sett hvordan Shell har blitt kritisert for å bidra til menneskerettighetsbrudd og miljøskade i Nigeria. Tror du at norske selskaper kunne ha havnet i samme situasjon? Kjenner du til noen saker hvor norske selskaper har fått kritikk for å bidra til brudd på menneskerettigheter, for forurensing, korrupsjon eller annen uetisk praksis?

 

 

alt
Denne videosnutten er fra en dokumentar fra 2008 om Telenors og Ericssons virksomhet i Bangladesh. Ifølge dokumentaren hadde selskapene i lang tid har unnlatt å følge sine egne regler når det gjaldt sikkerhet og arbeidsmiljø. Les mer om hva Telenor mener de har lært av saken her.

 

Norge har mange roller som internasjonal aktør. Ofte blir vårt freds- og menneskerettighetsarbeid fremhevet, eller det at vi gir mye bistand til andre land. Mange vil si at vi er et lite land som får utrettet mye internasjonalt. Samtidig driver norske selskaper virksomhet over store deler av verden, også i land hvor det er store utfordringer i forhold til blant annet menneskerettigheter, korrupsjon og beskyttelse av miljøet. Den norske stat eier aksjer i en rekke av disse selskapene, og er i mange tilfeller største eier. Sammenlignet med de fleste andre land har Norge svært mange statseide bedrifter. Ifølge FNs retningslinjer for menneskerettigheter og næringsliv som vi så i forrige kapittel, har staten har et spesielt ansvar for å sørge for at bedrifter som helt eller delvis er statseide respekterer menneskerettighetene. Det er ikke tvil om at den norske stat forventer at norsk næringsliv – og særlig statseide selskaper – skal ta menneskerettighetene på alvor. Regjeringen har kommet med to relativt ferske stortingsmeldinger St.meld. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi og St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Men er nok til å hindre at norske selskaper blir innblandet i menneskerettighetsbrudd? 

 

 

Norsk næringslivs brutale møte med verden - noen eksempler

 

2006, Statoil, Iran: Statoil innrømmer å ha betalt 140 millioner kroner i for å skaffe kopier av konkurrerende selskapers tilbudsdokumenter. Statoil måtte betale bøter i hundremillioner-klassen, fordelt mellom Norge og USA. Tidligere toppsjef Olav Fjell måtte gå av men fikk en fallskjerm på 7,5 millioner med på kjøpet.

2008, Hydro/Statoil, Libya: Intern gjennomgang i Hydro avslørte at 7,4 millioner dollar var betalt til en konsulent som selskapet visste hadde en korrupt fortid. Flere toppledere som var tiltenkt en lederrolle i det sammenslåtte selskapet måtte gå.

2008, Telenor, Bangladesh: Telenor innrømmer omfattende barnearbeid hos underleverandør etter NRK-avsløring. Konsernsjefen uttaler: "For oss i Telenor er det skammelig at det er en journalist som oppdager uakseptable forhold av dette omfang hos våre leverandører. De burde vært avdekket av egne inspeksjoner."

2008, SN Power, Chile og India:  13 arbeidere drept på vannkraftprosjekter i perioden 2006-2008. Administrerende direktør uttaler: "Jeg synes dette er forferdelig. Vi er svært nær prosjektene og menneskene vi arbeider med, og dette bekymrer oss veldig."

2008, Yara, Vest-Sahara: Yara inrømmer å ha importert fosfat (viktig råvare for kunstgjødselproduksjon) fra okkupert territorium som ifølge offisiell norsk politikk skal boikottes i henhold til FN-sanksjoner. Tre år tidligere hadde Nærings- og Handelsdepartementet kritisert selskapet for samme type import. Utenriksdepartementets pressetalsmann Eirik Bergesen uttaler: "Denne handelen er i strid med de retningslinjene som FN og Norge er forpliktet av."

2009, Yara, Brasil: Kjøp av halvparten av eierandelen i et brasiliansk selskap som skulle drive en fosfatgruve i det sørøstlige Brasil, og samtidig bygge en gjødselfabrikk der. Ifølge miljøverngrupper ville utbyggingen føre til ødeleggelse av regnskog, som Norge samtidig investerer store midler i for å bevare. Saken går nå i brasiliansk rettsapparat.

2010, Axellus (som kontrollerer merkevaren Möllers), Vest-Sahara:  Axellus inrømmer å ha bruk fiskeolje fra FN-boikottet territorium til å produsere Omega 3-kapsler. Bruk av fiskeolje fra Vest-Sahara opphører etter press. Axellus uttaler: "Vi var den gangen, og er fremdeles opptatt av å følge oppfordringen [fra Utenriksdepartementet om boikott], og har vært og er klare på at fiskeolje fra Vest-Sahara er uaktuelt." 

2011, Austervoll og Copeinca, Peru: Bøter på til sammen 1,8 milliarder kroner er ilagt (men aldri betalt) for bl.a. ulovlig fiske, ulovlig utslipp, forurensing og juksing med fangstvekt. Peruansk advokat: "Oftest ender det med at selskapene slipper unna bøtene." 

2012, Norconsult, Tanzania: Tre konsulenter fra Norconsult ble dømt av Lagmannsretten til å betale fire millioner kroner for delansvar for korrupsjon i forbindelse med et vann- og avløpsprosjekt i Tanzania. Tingretten hadde tidligere konkludert at det ville være for alvorlig å dømme selskapet fordi Norconsult i så fall ville risikere å miste adgang til offentlige oppdrag, og nøyde seg derfor med å dømme de tre konsulentene. Saken er anket til Høyesterett.

2012, Yara, Libya: Tidligere konsernsjef ble sammen med to direktører pågrepet og siktet for grov korrupsjon

2012, Telenor, Usbekistan, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan:  Via sin russiske partner Vimpelcom er Telenor også involvert i noen av de mest korrupte tidligere Sovjet-republikkene med alvorlige menneskerettsproblemer, via forretningspartnerne nært knyttet til presidenter med dårlig rykte. Verken konsernsjef Jon Fredrik Baksaas, selv medlem av Vimpelcoms styre, eller den norske konsernsjefen i Vimpelcom Jo Lunder, ville uttale seg om hvilke partnere de jobbet gjennom med henvisning til at avtalene skal være konfidensielle. 

 

Heller ikke i Norge har vi egne lover for å sikre at norske selskaper ikke blir innblandet i menneskerettighetsbrudd når de opererer i utlandet. Som vi skal se nærmere på i neste del finnes det et klagepunkt hvor de som mener at norske bedrifter har bidratt til menneskerettighetsbrudd et eller annet sted i verden kan klage inn selskapet. Heller ikke dette kan imidlertid føre til noen straff for selskapet.

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål