Beskyldninger om menneskerettighetsovergrep ved Guantanamobasen (bildet) førte til at Aker Kværner ble klaget inn for OECDs kontaktpunkt. Foto: Tim Dirven/Panos/Felix Features

OECDs kontaktpunkt

Har Norge noen internasjonale forpliktelser for å følge opp hvordan norske selskaper opptrer i utlandet? Hvordan jobber det norske kontaktpunktet for OECD for å sørge for at norsk næringsliv respekterer menneskerettighetene?

 

 

Før dere går videre, diskuter i klassen hva dere synes den norske staten bør foreta seg overfor selskaper som har bidratt til menneskerettighetsbrudd i andre land?

 

Et av de mest omfattende regelverkene som Norge er bundet av når det gjelder næringslivets samfunnsansvar, er OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (der FNs retningslinjer inngår).

OECD, Organisation for Economic Co-operation and Development, er en sammenslutning av verdens 34 rikeste land (hovedsakelig Vest-Europa og Nord-Amerika pluss Australia, New Zealand, Japan, Korea, Mexico, Chile). Norge har vært medlem siden OECD ble startet i 1961.

Som medlemsland i OECD er Norge forpliktet til å ha et såkalt Kontaktpunkt for å overvåke at disse retningslinjene blir fulgt. OECDs kontaktpunkt er ingen juridisk instans som kan gi bindende pålegg eller ilegge straff, og det tar ikke opp saker på eget initiativ. Kontaktpunktet tar imot og behandler klager, og skal legge til rette for å belyse, megle og om mulig finne tiltak som kan løse klager om påståtte brudd på retningslinjene gjennom dialog mellom partene. Om dette ikke fører til enighet kan kontaktpunktet komme med en slutterklæring der den oppsummerer sitt syn på saken.

 

 

Informasjonsvideo om det norske kontaktpunktet for OECDs retningslinjer.

 

Klagene til kontaktpunktet behandles av et utvalg på fire personer, etter innstilling fra de to hovedpartene i arbeidslivet, arbeidsgiverne (NHO) og fagbevegelsen (LO) samt Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) på vegne av norske frivillige organisasjoner. Lederen blir oppnevnt av regjeringen. Kontaktpunktet har også et lite sekretariat. 

Kontaktpunktet har hittil behandlet elleve klagesaker. Klagene er kommet fra blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, miljøorganisasjoner og fagbevegelsen. Blant de selskapene som er blitt klaget inn er Statoil, Aker Kværner, Statens Pensjonsfond (ved Norges Bank), Kongsberg Automotive og det delvis statseide fiskeoppdrettselskapet Cermaq, samt den nordiske storbanken Nordea.

Bare to saker har hittil endt opp med et forlik mellom partene – som er det utfallet  kontaktpunktet helst ønsker seg. Det gjelder klagen fra Naturvernforbundet og ForUM mot Cermaq (se egen boks) og klagen fra Støttekomiteen for Vest-Sahara mot Sjøvik AS. 

 
I 2013 klaget ForUM inn Statens Pensjonsfond Utland – populært kalt Oljefondet – inn til OECDs kontaktpunkt for gjennom sine investeringer i det sør-koreanske selskapet Posco å blant annet ha bidratt til brudd på menneskerettighetene ved Poscos prosjekter i India. Dette var første gang et investeringsfond var blitt klaget inn for Kontaktpunktet mente at Oljefondet hadde bidratt til brudd på menneskerettighetene, men Oljefondet selv var ikke enig og begrunnet det med at OECDs retningslinjer ikke gjelder for investorer som bare eier en liten del av aksjene i et selskap. Saken ble avsluttet med en skriftlig erklæring fra Kontaktpunktet, og mye medieoppstyr både nasjonalt og internasjonalt.  
   

Aker-Kværner 

Aker-Kværner ble innklaget av ForUM for brudd på menneskerettighetsforpliktelser på bakgrunn av at deres heleide amerikanske datterselskap Kværner Process Services Inc. leverte bygnings- og vedlikeholdstjenester til Guantánamo-fengselet på USAs marinebase på Cuba. Guantánamo ble brukt til å internere påståtte Al Qaida-fanger etter 11. september-angrepet mot New York, og det har seinere blitt dokumentert at det er begått alvorlige menneskerettsbrudd der. Saken gjaldt hvorvidt Aker-Kværner hadde medvirket til eller profitert på at slike menneskerettsbrudd. Kontaktpunktet kom til at den virksomheten som selskapet utførte i hvert fall delvis hadde berørt de innsatte. Uten å kritisere selskapet direkte ble det gitt en oppfordring om å vise særlig årvåkenhet når det gjaldt engasjementet på Guantánamo. Selskapet ble oppfordret til å utarbeide egne etiske retningslinjer og anvende disse i alle land hvor det er involvert.

 

Cermaq

Naturvernforbundet og ForUM klaget på Cermaq, et norsk fiskeoppdrettselskap gjerne omtalt som en ”laksegigant”, med påstander om at virksomheten deres i Chile ikke var bærekraftig, at den ikke i tilstrekkelig grad ivaretok hensyn til urfolksrettighter og arbeidstakernes rettigheter.

Til tross for at kontaktpunktet hadde lite ressurser til å hente inn uavhengige vurderinger av situasjonen ved Cermaqs anlegg i Chile, ble partene enige om å starte mekling for å komme fram til en løsning. I en felles erklæring var det enighet om betydningen av bærekraftig bruk av naturressursene i oppdrettsnæringen. Selskapet erkjente at oppdrettsnæringen i Chile, inkludert deres egen virksomhet, ikke var bærekraftig slik den var drevet før en stor fiskehelsekrise oppsto i landet i 2007. ”Vi har lært av kollapsen i Chile, og gjennomført en rekke konkrete forbedringer”, sa styreformannen i selskapet. Cermaq erklærte seg beredt til å ta sitt samfunnsansvar på alvor og holde videre kontakt med de berørte organisasjonene. Klageorganisasjonene anerkjente at Cermaq hadde lært av krisa i Chile og var i ferd med å gjennomføre positive endringer når det gjaldt både miljø, menneskerettigheter og spesielt urfolks- og arbeidstakerrettigheter.

Høsten 2012 gjennomførte partene en felles inspeksjonsreise til Chile for å se hvordan avtalen var blitt fulgt opp. ForUMs representant på denne reisen var svært skuffet over oppfølgingen, bortsett fra det som gjelder fiskehelse. Verken med hensyn til urfolksrettigheter eller faglige rettigheter for de ansatte mener ForUM at avtalen har blitt fulgt opp. ForUM mener derfor at slike avtaler i regi av kontaktpunktet må være mer konkrete med tidsfrister for lokal oppfølging, om de skal ha den ønskede effekten. ForUM publiserte en artikkel om dette i Morgenbladet, hvor de også etterlyste sterkere virkemidler for OECDs kontaktpunkt. Les Cermaqs svar til artikkelen i Morgenbladet her, og ForUMs svar til Cermaq her.

Spør Nord/Sør-biblioteket

Kompetansemål