Til lærer

Lærerveiledning ”Ungdom og funksjonsnedsettelse”

I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighets- konvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne og hva denne betyr i praksis. Opplegget består av en bakgrunnsartikkel om FN, menneskerettigheter og FN-konvensjoner, videre er det lagt opp til ulike oppgaver: bildeanalyse, å skape en fortelling, å skrive et innlegg til Si;D samt gruppearbeid. Dere velger selv hvilke deler dere vil jobbe med. For mange vil bakgrunnsartikkelen inneholde informasjon som det er nyttig å ha vært igjennom før man jobber med de øvrige delene av opplegget, men det går også an å ta utgangspunkt i for eksempel bildeanalysen eller historien om Jafeti (”Lag en fortelling”).

1. Før dere går i gang med opplegget stilles åpningsspørsmålet for å sette i gang elevenes egne refleksjoner rundt tematikken.

  • Har alle barn og unge samme muligheter?

Om det er behov for at lærer stiller flere spørmål kan du for eksempel gå videre med disse spørsmålene:

  • Hvorfor er det noen barn og ungdommer som ikke har de samme mulighetene som oss?
  • Hvorfor er våre liv forskjellige?
  • Burde vi behandle mennesker med nedsatt funksjonsevne forskjellig/på en ulik måte?
  • Om alle er likeverdige/like mye verdt, hvorfor har noen mennesker færre rettigheter enn oss?

Spørsmålene bygger på: CDEC Developing Global Learning sin publikasjon “Think Global through P4C” (Filosofi for barn).

2. Bakgrunnsartikkel om FN, menneskerettigheter og FN- konvensjoner

De Forente Nasjoner (FN) er en internasjonal organisasjon stiftet i 1945, rett etter andre verdenskrig. Hovedoppgaven til FN har fra starten vært å jobbe for fred, sikkerhet og samarbeid mellom verdens land for å unngå en ny verdenskrig. En annen oppgave er lage en møtested der verdens land kan samarbeide for å løse økonomiske, sosiale, kulturelle og humanitære problemer. En tredje oppgave er å fremme menneskerettigheter.

I 1945 ble det laget en pakt eller avtale med regler for hva FN var og hvordan organisasjonen skulle jobbe. FN-pakten er FNs grunndokument. Når et land skriver under på FN-pakten regnes det som et medlem av FN. Norge var et av de første 51 land som skrev under FN-pakten. I dag er det 193 medlemsland i FN.

I FN-pakten står det at en hovedoppgave for FN er å jobbe for menneskerettigheter, men i 1945 ble ikke menneskerettighetene beskrevet. Tanken om menneskenes rettigheter er riktignok svært gammel, og etter andre verdenskrig ble den aktualisert på grunn av de mange grusomme hendelsene under krigen. Noe av det første FN gjorde etter dannelsen var derfor å lage en egen erklæring om menneskerettigheter.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt i 1948 og er det viktigste dokumentet som ligger til grunn for internasjonalt arbeid om menneskerettigheter. Det slår fast at alle mennesker har rett til liv og sikkerhet, ytringsfrihet, rett til utdanning, arbeid, helse og velferd, privatliv, frihet fra tortur og ydmykende straff. Vi kaller menneskerettighetene grunnleggende og universelle, det vil si at de gjelder for alle mennesker, uavhengig av hvem du er og hvor du bor.

For å utdype Verdenserklæringen om menneskerettigheter har FN laget konvensjoner som utdyper menneskerettighetene. Det er for eksempel laget egne FN-konvensjoner om rettighetene til kvinner, barn og funksjonshemmede. FN har tilsammen laget ni konvensjoner. En FN-konvensjon er en rettslig bindende avtale og når en stat har ratifisert en konvensjon forplikter den seg til å følge opp innholdet i avtalen. Konvensjonene inneholder regler statene skal følge for å fremme og verne om innbyggernes menneskerettigheter. Det er også mulig for en stat å kun signere en FN-konvensjon. Ved å signere viser staten at den politisk støtter innholdet i konvensjonen, men binder seg ikke til å følge den i eget land. Det er altså en forskjell på om man kun signerer eller ratifiserer en konvensjon.

I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) lever over 15 prosent av hele verdens befolkning med en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Noen eksempler på nedsatt funksjonsevne er døvhet, blindhet, bevegelseshemming, utviklingshemming, lærevansker og langvarige sykdommer. Mange mennesker med nedsatt funksjonsevne møter fordommer som skaper utfordringer og gjør det vanskelig å bruke egne ressurser og leve et verdig liv. Funksjonshemmede holdes ofte utenfor utdanningstilbud og arbeidslivet. Mange steder kan det være vanskelig å få god helsebehandling. Det er med andre ord myter og samfunnsforhold, og ikke funksjonsnedsettelsen i seg selv, som gjør at funksjonshemmede faller utenfor samfunnet.

Verdensbankens rapport fra 2011 viser at funksjonshemmede blir hengende etter i store deler av verden. De har statistisk sett mindre sjanse til å ha utdanning, arbeid, være gift, og større sjanse for å bli segregert på skolen og i andre institusjoner og oppleve vold enn andre personer. Ekskludering av funksjonshemmede er et et problem for hele samfunnet fordi de grunnleggende rettighetene til en minoritet i samfunnet dermed blir krenket. Når funksjonshemmede ikke får muligheten til å greie seg selv gjennom utdanning og arbeid skaper det fattigdom.

Verst er det i lavinntektsland hvor over 80 prosent av alle med funksjonsnedsettelse lever. For eksempel går færre enn 10 prosent av funksjonshemmede barn på skolen i fattige land, selv om det er en menneskerettighet å få utdanning. Utfordringene er store og vanskelige å løse uten en internasjonal innsats. På 1990-tallet begynte FN derfor å arbeide for funksjonshemmedes situasjon. Først ble det laget standardregler som skulle gjelde for alle funksjonshemmede. I 1993 bestemte FN at 3.desember er den internasjonale dagen for funksjonshemmede. Ledet av blant annet Italia og Sverige startet en bevegelse innad i FN å jobbe for å fortsette arbeidet for en internasjonal lov for funksjonshemmede.

I FN ble det derfor på 2000-tallet skrevet en egen konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne. På engelsk heter den Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD). Funksjonshemmede deltok selv i arbeidet med å lage konvensjonen. I FN ble det arrangert møter mellom en arbeidskomité, funksjonshemmede og organisasjoner. Diplomater og statlige representanter som jobber i FN kommer svært ofte fra en priviligert bakgrunn og mange hadde lite kontakt med funksjonshemmede fra før. Av den grunn var møtearenaene mellom dem og personer med funksjonsnedsettelse nødvendige og fruktbare. Funksjonshemmede fortalte om sine egne erfaringer, behov og ønsker. Innspillene fra dem har i stor grad kommet med i den endelige konvensjonen.

FN-konvensjonen ble vedtatt i 2006 og trådde i kraft i 2008. Konvensjonen stiller krav til hvordan verdens land skal legge til rette for at funksjonshemmede kan ta utdanning, få arbeid og gode helsetjenester. Konvensjonen tar sikte på at funksjonshemmede skal få delta i samfunnet så langt det er mulig. Den sier at landene må lage lover og regler som hindrer diskriminering av funksjonshemmede og sikrer dem grunnleggende menneskerettigheter. En komité er opprettet for å følge opp hvordan de ulike landene imøtekommer kravene i konvensjonen og det får konsekvenser dersom avtalen brytes.

Norge signerte FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne i 2007. I juni 2013 ble konvensjonen ratifisert av Norge. I verden har 132 land ratifisert konvensjonen, mens 38 land har signert den og vurderer ratifikasjon. Med ratifikasjonen forplikter Norge seg til å håndheve konvensjonen og rapportere om tiltak til FN. FN-konvensjonen er et viktig steg mot anerkjennelse av personer med funksjonsnedsettelse nasjonalt og internasjonalt.

Oppgaver til bakgrunnsartikkel
- Les og skriv et sammendrag av artikkelen

Relevant kompetansemål:

  • gjøre greie for hovedprinsippene i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjoner, og drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettighetene

Lærer bør lede en oppsummering der det sjekkes hvorvidt elevene har forstått følgende begreper/konsepter:

  • FN-pakten
  • FNs menneskerettighetserklæring
  • FN-konvensjoner
  • FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

- Visste du at...?

Relevante kompetansemål:

  • gjøre greie for hovedprinsippene i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjoner, og drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettighetene

Elevene skal oppsummere bakgrunnsartikkelen med å lage «Visste du at...?»- setninger. Lag minst åtte punkt.

3. Bildeanalyse: Et bilde kan si mer enn tusen ord...

Åpent spørsmål som kan stilles før dere går i gang med analysen:

  • Hvorfor endrer måten folk ser ut på hvordan folk blir behandlet/vi behandler dem?

Spørsmålet bygger på: CDEC Developing Global Learning sin publikasjon “Think Global through P4C” (Filosofi for barn).

Relevante kompetansemål:

  • drøfte ideal om menneskeverd og diskriminering i et nåtidig perspektiv

Bruk bildebasen til Verdens helseorganisasjon (http://www.who.int/features/galleries/disabilities/index.html)

Hver elev ser på bildene og velger seg ett bilde. Hver elev skal svare på følgende spørsmål:

  • Hva ser du på bildet?(Redegjørelse)
  • Hva forteller bildet deg om funksjonshemmedes situasjon?(Analyse) 
  • Hvorfor valgte du akkurat dette bildet?(Begrunnelse)

Avhengig av hvor mange det er i klassen og hvor mye tid man har kan man velge ulike presentasjonsformer.

  • Elevene kan lagre bildet på sin maskin og skrive svar på spørsmålene. Bildet og svar leveres inn eller skrives ut og henges opp i klasserommet.
  • Elevene presenterer sitt bilde og sin analyse til tre andre i grupper på fire.
  • Elevene presenterer sitt bilde foran klassen.

 

4. Lag en fortelling

Relevante kompetansemål:

  • skape fortellinger om mennesker fra ulike samfunn i fortid og nåtid og vise hvordan livsvilkår og verdier påvirker tanker og handlinger
  • drøfte ideal om menneskeverd og diskriminering i et nåtidig perspektiv
  • gjøre greie for begrepene holdninger og fordommer og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirka, og hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer

Bakgrunnsinformasjon om bildet:

På bildet er Jafeti er 11 år. Han ble påkjørt av en ambulanse da han var på vei til skolen da han var ni år og måtte amputere beinet. Jafeti går på skolen, noe som langt fra er vanlig for barn med funksjonsnedsettelser i Malawi. Mindre enn ti prosent av barn med funksjonsnedsettelser får gå på skolen i utviklingsland. Det er mange praktiske utfordringer som for eksempel manglende ramper, smale døråpninger og lite teknisk utstyr som gjør det vanskelig å komme seg inn og rundt på skolen. I tillegg er det lite kunnskap, fordommer og politisk uvilje som holder ungdommen utenfor.

Lat som du er Jafetis søster eller bror og skriv et brev til utdanningsmyndighetene i Malawi og fortell hvordan familien fikk Jafeti inn på skolen og hvorfor det er så viktig for han og andre barn med funksjonsnedsettelser å bli inkludert i utdanningssystemet.

5. Skriv et innlegg til Si;D om FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne

Relevante kompetansemål:

  • skrive samfunnsfaglige tekster med presis bruk av faglige begreper
  • drøfte ideal om menneskeverd og diskriminering i et nåtidig perspektiv
  • gjøre greie for begrepene holdninger og fordommer og vurdere hvordan holdninger kan bli påvirka, og hvordan den enkelte og samfunnet kan motarbeide fordommer
  • gi eksempler på hva samarbeid, medvirkning og demokrati innebærer nasjonalt, lokalt, i organisasjoner og i skolen
  • gjøre greie for hovedprinsippene i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjoner, og drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettigheter

I juni 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne. Finn ut hva dette innebærer. Kladd et todelt innlegg til Si;D, Aftenpostens side for meningsutveksling blant ungdom. Temaet er hva elevene vet om konvensjonen og hva de synes om den.

Elevene kan velge å skrive et hovedinnlegg, litt kortere innlegg eller et kort

innlegg. Aftenpostens retningslinjer for innlegg til Si;D er som følger:

  • skriv kort!
  • Maks lengde hovedinnlegg: 2200 tegn
  • Maks lengde andre innlegg: 800 tegn
  • Maks lengde sms/korte innlegg: 350 tegn

Diskuter følgende:

  • Hvor mange vet hva Si;D er og leser det jevnlig?
  • Hvorfor er det viktig at ungdom har kanaler som Si;D for å påvirke samfunnet?
  • Hvor mange vil sende inn sitt innlegg? Hvorfor / hvorfor ikke?
  • Hva er en FN-konvensjon?
  • Hvorfor vil det være lettere å imøtekomme kravene i en konvensjon om rettighetene til funksjonshemmede i Norge enn i for eksempel Malawi?

6. Gruppearbeid om FN-konvensjonen for funksjonshemmede

Relevante kompetansemål:

  • gjøre greie for hovedprinsippene i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjoner, og drøfte konsekvenser av brudd på menneskerettigheter

Elevene sitter sammen i grupper på fire. Først 15 minutter individuelt arbeid Hver person i gruppa får en oppgave:

  • Gjøre rede for hovedprinsippene i FN-pakten
  • Finne ut hva FNs menneskerettighetserklæring er
  • Forklare hva en FN-konvensjon er og kort beskrive hvilke konvensjoner som finnes
  • Finne eksempler på brudd på menneskerettigheter og nevne ulike konsekvenser av brudd på menneskerettigheter

Eleven må gjøre undersøkelser om sitt tema slik at eleven har minst fem punkt å komme tilbake til resten av klassen etter 15 minutter.

Deretter kan det legges opp til 30 minutter med gruppearbeid. Oppgaven er å lage en plakat om FN- pakten, menneskerettighetserklæringen, sentrale FN-konvensjoner og konsekvenser av brudd på menneskerettighetene. Plakaten kan lages på PC eller papir. 

 

dokumentsok

E-biblioteket

E-biblioteket inneholder over 2000 lenker til temasider, dokumenter og nettsteder. De fleste av disse er på norsk. Her finner du artikler fra blant annet NUPI sitt Hvor hender det og Bistandsaktuelt, samt temasider og digitale publikasjoner fra Norad, Redd Barna, Flyktninghjelpen, UD og mange andre norske nord-sør aktører.

Søk i e-biblioteket på global.no →

globus

Ressurssamling

Vi har samlet foredrag, undervisningsmateriell, verktøy, litteratur osv, som vi tenker kan være nyttige.

Sjekk ut ressurssamlingen →