Gjeld på bekostning av menneskerettigheter

Tror du at utviklingsland mottar mer bistand enn de betaler i utenlandsgjeld, eller er det omvendt? Hvordan påvirker gjelden fattige lands evne til å ivareta menneskerettighetene til egen befolkning?

 

Gjeld og bistand

Selv om mye gjeld har blitt slettet er det mange, blant annet SLUG, som mener at den gjeldssletten som har blitt gitt i løpet av dette tiåret ikke er nok. Hvert år betaler lav- og mellominntektsland betaler over tre ganger så mye i gjeldsnedbetaling som det de mottar i bistand. Dette fører i flere tilfeller til at myndighetene må ta opp nye lån for å få hjulene til å gå rundt. En slik spiral er svært skadelig for økonomien i utviklingsland, og bidrar sjelden til økonomisk vekst. 

 

alt

Kilder: Verdensbanken (1) , OECD (2 og 3), og Det internasjonale pengefondet (IMF) (4).

 

Store gjeldsbyrder fører til at myndigheter må nedprioritere sin egen befolknings rettigheter, fordi gjeldsbetjening til utlånerne må prioriteres framfor investering i sosial sektor. Sosial sektor er den delen av et lands budsjett som går til sosiale tiltak som utdanning og helse. Tilgang til helse og utdanning er en del av de økonomiske og menneskerettighetene. Store gjeldsbyrder fører dermed til at land ikke er i stand til å tilby sin egen befolkning grunnleggende tjenester, og dermed ikke respekterer sin egen befolknings økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter.

Det er flere ganger blitt påvist at manglende midler til sosial sektor går hardest utover kvinner. Færre og dårligere sosiale tjenester fører til at kvinner ofte må ta den ekstra byrden med å pleie syke og gå langt for å hente vann. For unge jenter kan manglende investeringer i skole gå utover muligheten til skolegang. Hvis støtten til utdanning reduseres, slik at det må innføres skolepenger, er det som regel jentene som må bli hjemme. 

Som følge av den globale finanskrisen står mange land i fare for å havne i en ny gjeldskrise. Dette gjelder særlig lavinntektsland. Dette har fått FN og andre til å sette fokus på utfordringen ved at gjeld og også opptak av nye lån kan gå på bekostning av menneskerettigheter. I 2012 lanserte FN retningslinjer for gjeld og menneskerettigheter for hvordan både de som tar opp lån og de som låner ut skal oppfylle sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser. 
 

Utdrag fra FNs retningslinjer for gjeld og menneskerettigheter

Alle stater har en forpliktelse til å oppfylle menneskerettighetene, og plikt til å sikre at låneopptak, gjeldsbetaling og utlån ikke går på bekostning av menneskerettighetene. Stater har plikt til å sikre at gjeldsbetaling ikke går på bekostning av å sikre økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (punkt 6 og 16).

Internasjonale finansinstitusjoner (som Verdensbanken og IMF) og private selskaper har plikt til å respektere menneskerettighetene, og plikter å unngå handlinger som hindrer oppfyllelsen av menneskerettighetene (punkt 9).

Utlånere og låntakere har et delt ansvar for å forebygge gjeldskriser, og utlåner har plikt til å la være å gi et lån hvis man vet at pengene ikke vil bli brukt i det offentliges interesse, eller til dårlige prosjekter (punkt 23).

Det må være åpenhet og deltagelse rundt låneopptak, gjeldsforhandlinger og gjeldsslette, og beslutningstakerne må kunne gjøres ansvarlige for sin gjeldspolitikk (punkt 28-32). 

Last ned retningslinjene her. 

 

dokumentsok

E-biblioteket

E-biblioteket inneholder over 2000 lenker til temasider, dokumenter og nettsteder. De fleste av disse er på norsk. Her finner du artikler fra blant annet NUPI sitt Hvor hender det og Bistandsaktuelt, samt temasider og digitale publikasjoner fra Norad, Redd Barna, Flyktninghjelpen, UD og mange andre norske nord-sør aktører.

Søk i e-biblioteket på global.no →

globus

Ressurssamling

Vi har samlet foredrag, undervisningsmateriell, verktøy, litteratur osv, som vi tenker kan være nyttige.

Sjekk ut ressurssamlingen →