Verdensbankens hovedkontor i Washington DC. Foto: quingwa/Fotolia

Internasjonale finansinstitusjoner

Internasjonale finansinstitusjoner (IFIer) er et samlebegrep for Verdensbanken, IMF og andre regionale utviklingsbanker. Målet for disse institusjonene er blant annet å bidra til utvikling i fattige land gjennom å stimulerer til økonomisk vekst. Verdensbanken og IMF har imidlertid fått mye kritikk for måten de gir lån og gjeldsslette på, samt for manglende demokrati innad i organisasjonene.

 

Verdensbanken

Verdensbanken ble opprettet i 1944 for å finansiere gjenoppbyggingen av Europa etter ødeleggelsene under andre verdenskrig. Når dette målet var oppnådd, gikk banken over til å gi råd, bistand og lån til utviklingsland for å fremme økonomisk vekst og bidra til fattigdomsbekjempelse. Verdensbankens to hovedmål i dag er å få slutt på ekstrem fattigdom og å bidra til bedre fordeling av ressurser.

 

Det internasjonale pengefondet (IMF)

Det internasjonale pengefondet (IMF) ble opprettet samtidig som Verdensbanken, med et mål om å bidra til å stabilisere verdensøkonomien etter andre verdenskrig. IMF skulle gi kortsiktige lån til land i krise, og overvåke verdensøkonomien. Selv om IMF før har spilt en stor rolle i utviklingsland i krisetider, er det nå i hovedsak europeiske land som skylder IMF penger etter finans- og gjeldskrisen som begynte i 2008.

 

Kritikk: Betingelser og maktfordeling

Fra 70- og 80-tallet krevde Verdensbanken og IMF at utviklingsland som trengte kriselån eller hjelp til å betale på gjelden sin måtte endre sin økonomiske politikk. De såkalte strukturtilpassningsprogrammene som land som søkte hjelp måtte gjennomgå innebar ofte å privatisere av offentlige tjenester, liberalisere økonomien og redusere statens rolle. I praksis kunne dette bety at staten måtte innføre skolepenger eller betaling for helsetjenester, som gikk hardest utover de fattigste som ikke kunne betale. Disse betingelsene skapte store protester verden over. Når man begynte å slette gjeld til de fattigste landene på 1990-tallet, krevde Verdensbanken og IMF også at landene skulle endre sin økonomiske politikk, og i tillegg vise at de jobbet for ”godt styresett” som ofte var knyttet til å redusere korrupsjon.

Verdensbanken og IMF har fått mye kritikk fra sivilsamfunnsorganisasjoner for hvordan beslutninger blir tatt. I begge organisasjoner er det landene med mest penger som bestemmer, fordi stemmevekten avhenger av hvor mye penger man har bidratt med til organisasjonene. Når ledere for de to organisasjonene skal utpekes, skjer det ved at USA får velge ut lederen for Verdensbanken, og de europeiske landene får bestemme hvem som skal lede IMF. Utviklingsland har lenge protestert mot denne måten å gjøre det på. I 2010 ble det vedtatt en reform som skal gi mer makt til utviklingsland, særlig de største fremvoksende økonomiene som Kina, India og Brasil. Reformen er enda ikke gjennomført.

 

Verdensbanken og IMFs lån til Tunisia

Tunisia fikk store problemer med å betale på gjelden sin på midten av 1980-tallet, og i 1986 måtte Tunisia få et kriselån fra IMF. Som betingelse for å få lånet, måtte Tunisia gjennomføre et ”strukturtilpasningsprogram” med sterke innstramninger i økonomien. Under den økonomiske krisen tok generalen Ben Ali over makten som president, og slo hardt ned på motstand mot regimet. På 1990-tallet gikk den bedre med økonomien, men Tunisia hadde fortsatt mye utenlandsgjeld å betale på. Da revolusjonen og opprøret mot Ben Ali ble kastet fra makten i januar 2011, hadde Tunisia fortsatt 15 milliarder dollar i utenlandsgjeld. Tunisiske myndigheter har brukt mye av reservene sine for å betale på gjelden etter Ben Ali-regimet, og i 2013 måtte Tunisia ta opp et nytt kriselån fra IMF for å kunne betale på utenlandsgjelden. Men også dette lånet kommer med betingelser, som kritikere mener begrenser Tunisias mulighet til å bestemme sin egen økonomiske politikk

Den tunisiske parlamentarikeren Mabrouka M´barek er en av de som er kritiske til IMFs betingelser. Hør henne snakke mer om Tunisias illegitime gjeld og rollen til IMF og Verdensbanken i denne videoen.

 

Vil du vite mer?

dokumentsok

E-biblioteket

E-biblioteket inneholder over 2000 lenker til temasider, dokumenter og nettsteder. De fleste av disse er på norsk. Her finner du artikler fra blant annet NUPI sitt Hvor hender det og Bistandsaktuelt, samt temasider og digitale publikasjoner fra Norad, Redd Barna, Flyktninghjelpen, UD og mange andre norske nord-sør aktører.

Søk i e-biblioteket på global.no →

globus

Ressurssamling

Vi har samlet foredrag, undervisningsmateriell, verktøy, litteratur osv, som vi tenker kan være nyttige.

Sjekk ut ressurssamlingen →